I sin leder i Lov og Rett nr. 5/2015 s. 259-260 tar Gudmund Knudsen opp forhold vedrørende selskapets ansvar for granskingskostnadene. Han anbefaler at fastsettelse av kostnadstak bør bli fast praksis, og at det bør fastsettes samtidig som retten beslutter gransking. Knudsen begrunner denne anbefalingen med at retten dermed får »en effektiv kontroll med at granskingskostnadene holdes på et rimelig nivå, innenfor rammer som er fastlagt på forhånd«. I det følgende blir grunnlaget for denne anbefalingen behandlet nærmere. Spørsmålet om bruk av kostnadstak griper inn i den legislative begrunnelsen for granskingsinstituttet. Hovedbudskapet er at retten ikke kan anses for å ha adgang til å fastsette kostnadstak, og at bruk av kostnadstak ville endre granskingsinstituttets rammer så vidt fundamentalt at domstolene bør avstå fra å medvirke til en slik regeldannelse. Om det bør innføres en slik adgang, er et viktig spørsmål – så viktig og sammensatt at det eventuelt bør gjøres til gjenstand for lovbehandling.
1. innledning
Granskingsinstituttet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-25 flg. skal sikre mindretallets interesse i innsyn i selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Dersom et forslag om gransking får tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på den aktuelle generalforsamlingen, kan enhver aksjonær innen én måned kreve at tingretten beslutter gransking ved kjennelse, jf. ...
