Jurabibliotek Logo Jurabibliotek Logo
Log ind

Indstillinger

AI-assistent

Vis tips
    • Kolofon og forside
    • Indholdsfortegnelse (Kun PDF version)
    • Forord
  • Indledning
  • Smart regulering
    • 1. Indledning
    • 2. Smart regulering på det internationale niveau
    • 3. Smart Regulering i EU
    • 4. Smart Regulering i Danmark
    • 5. Afsluttende bemærkninger
  • Er data neutralt?
    • Machine Learning – udvindelse af værdi fra data
    • Dataproducenter og dataprodukter
    • Data mining, afledte data og skjulte indsigter
    • Perspektiver
  • Databeskyttelse i den smarte verden
    • 1. Persondatarettens funktion
    • 2. Persondataforordning
    • 3. Personoplysning
    • 4. Behandling
    • 5. Aktører
    • 6. God skik
    • 7. Formålsbestemthed
    • 8. Minimering
    • 9. Samtykke
    • 10. Biometri
    • 11. Oplysningspligt
    • 12. Portabilitet
    • 13. Automatiseret afgørelse
    • 14. Fortegnelsen
    • 15. Design og standardindstillinger
    • 16. Datasikkerhed
    • 17. Konsekvensanalyse
    • 18. Certificering
    • 19. Alvor og bøder
  • Smarte profileringsteknologier og persondataforordningens generalklausul
    • 1. Indledning
    • 2. Profilering i den digitale forvaltning
    • 3. Databeskyttelsesforordningens artikel 5, stk. 1, litra a
      • 3.1. God databehandlingsskik – det danske udgangspunkt
      • 3.2. Det Europæiske Databeskyttelsesråd
      • 3.3. Fremtidens tilsynspraksis
    • 4. Opsummering og perspektivering
  • Robotten, maskinen og retten
    • 1. Ret og robotter
    • 2. Intelligent forvaltning
    • 3. Den nye ret
    • 4. Den private sektor
    • 5. Visionen
    • 6. I krig og i kærlighed
  • Smart konflikthåndtering – online dispute resolution og access to justice
    • 1. Introduktion
    • 2. Online konfliktløsning og alternativ konfliktløsning – definitioner og forskelle
    • 3. Online konflikthåndteringskontinuum
    • 4. Access to justice
    • 5. Access to justice og ODR
    • 6. Skal Access to Justice gentænkes?
    • 7. Afslutning
  • Smart kontrol af ytringsfriheden
    • 1. Introduktion
    • 2. Netværkssamfundets rammer for ytringsfriheden
    • 3. De grundlovsfæstede censurforbud i Danmark og Norge
    • 4. EMRK artikel 10 og brug af SMART-teknikker
    • 5. SMART kommunikation
    • 6. SMART (menneskelig) moderation
    • 7. Afsluttende vurdering
  • Smart politiarbeid? Når skillene mellom etterretning, forebygging og etterforskning viskes ut
    • Fra forebygging til beslutningsstøtte
    • Smart politiarbeid i praksis
      • Bekreftelsesfella
      • Avstand, manglende kontekst og teknologioptimisme
    • Politiet som ’kunnskapsarbeidere’ eller ’sikkerhetsarbeidere’?
      • Treffsikkerhet og bruk av ’fakta’
    • Etterforskningens status øker og fremmer proaktivitiet
    • Framtidig forebygging og normativ suksess
      • Effektiv håndtering av fare og risiko?
      • Harpun eller tråler?
    • Litteratur
  • Forskydninger mellem det private og det offentlige i smart politiarbejde
    • 1. Indledning
    • 2. Smart policing og intelligence-led policing
    • 3. Paradigmeskift i politiet
    • 4. Udviskede grænser mellem det private og det offentlige
    • 5. Predictive policing
    • 6. Sande og falske positiver
    • 7. Systematisk ulighed i algoritmer
    • 8. Induktionsproblemet
    • 9. Palantir
    • 10. Konklusion
  • Smart kontrol med EU’s ydre grænser
    • 1. Indledning
    • 2. Forhistorien
    • 3. De mange EU-systemer
      • 3.1. Schengen Informations Systemet (SIS)
      • 3.2. Prüm
      • 3.3. EURODAC
      • 3.4. Visa Information System (VIS)
      • 3.5. Europol
      • 3.6. European Criminal Records System (ECRIS)
      • 3.7. European Border Surveillance System (EUROSUR)
      • 3.8. Mindre systemer
      • 3.9. European Travel Information and Authorisation System (ETIAS)
      • 3.10. Advance Passenger Information (API)
      • 3.11. Passenger Name Records (PNR)
      • 3.12. Nationale systemer
      • 3.13. Internationale systemer
    • 4. Databeskyttelse
      • 4.1. Chartret
      • 4.2. Sikkerhedsforanstaltninger
      • 4.3. Datalagringsperioder
    • 5. Kritik fra EU-aktører
    • 6. Interoperabilitet
    • 7. Afslutning
  • Sundhedsplatformen – en usmart platform?
    • I. Sundhedsplatformen som IT-investering
      • 1. Indledning
      • 2. Rigsrevisionens undersøgelse
      • 3. De fejlslagne IT-projekter
      • 4. Særlige problemstillinger ved anvendelse af smart teknologi
    • II. Præsentation af Sundhedsplatformen
      • 1. Kort om Sundhedsplatformen
      • 2. Udbud af kontrakten
      • 3. En europæisk kvalitetsmodel
      • 4. Epics system – en smart teknologi
      • 5. Valget mellem de konkurrerende tilbud
      • 6. Implementering af Sundhedsplatformen
    • III. En foreløbig status for Sundhedsplatformen
      • 1. En kernefortælling om Sundhedsplatformen
      • 2. Bedre behandlingsforløb
      • 3. Lettere arbejdsgange
      • 4. Større patientinvolvering
      • 5. Bedre planlægning og beslutningsstøtte
      • 6. Samlet vurdering af Sundhedsplatformen
    • IV. Kritiske vurderinger af valget af Sundhedsplatformen
      • 1. Teoretiske indfaldsvinkler
      • 2. En sundhedsøkonomisk vurdering
      • 3. En forvaltningspolitisk vurdering
      • 4. En retspolitisk vurdering
    • V. Opsummering og konklusion
  • Smarte energisystemer skal medvirke til en grøn omstilling
    • 1. Indledning
    • 2. Smart energi og smarte elnet
    • 3. Projekter med smarte energiløsninger
      • 3.1. Smart Cities Accelerator
      • 3.2. Samsø – en vedvarende energi-ø
      • 3.3. København – verdens første CO2 neutrale hovedstad
      • 3.4. EcoGrid – forsøg med et fleksibelt elforbrug på Bornholm
      • 3.5. Energifællesskaber
    • 4. Fra smarte elnet til smarte energisystemer
    • 5. Barrierer og juridiske udfordringer for et smart energisystem med mere grøn energi
      • 5.1. Behov for en ny og samlet regulering af energisektoren
      • 5.2. Energiafgiftssystemet
      • 5.3. Dataudveksling og beskyttelse
    • 6. Strategier og initiativer til smarte løsninger i den grønne omstilling
      • 6.1. Regeringens strategi for forsyning i fremtiden
      • 6.2. Energiaftale af 29. juni 2018
    • 7. Konklusion
  • Afslutning
  • Bidragydere

AI Chat

Log ind for at bruge vores AI Chat.

Log ind

Ret SMART (1. udg.)

Anita Rønne (red.) og Henrik Stevnsborg (red.)

Cover til: Ret SMART (1. udg.)

1. udgave

29. oktober 2018

  • e-ISBN: 9788771982596
  • p-ISBN: 9788757441833
  • Antal sider: 298
  • Bogtype: Håndbog

Emner

  • Almene emner

De smarte teknologier er overalt og har fået stigende opmærksomhed. I hverdagen møder vi digitale løsninger og intelligent teknologi som "smart cities", "Big Data", "Machine Learning", ”Artificial Intelligence” og ”The Internet of Things". Rammerne for den smarte teknologi må sættes af en tilsvarende smart regulering. Det er netop samspillet mellem teknologi og regulering, der belyses i denne antologi. Bogen falder i to dele: først en mere generel del om regulering og databehandling samt robotter og konflikthåndtering. I bogens 2. del sættes der fokus på mere specifikke områder: medierne, politiet, grænsekontrollen samt sundheds- og energisektoren. De tolv forskellige bidrag illustrerer, hvorledes moderne teknologi og digital forvaltning baseret på forskellige former for kunstig intelligens udfordrer retten og kalder på smart regulering.

  • Bøger
  • /
    Cover af Ret SMART
    Ret SMART
  • / 1. udg. 2018

Ret SMART (1. udg.)

1. udgave - 29. oktober 2018

Anita Rønne (red.) og Henrik Stevnsborg (red.)

Cover af Ret SMART (1. udg.)

Vil du læse denne bog?

Køb adgang til denne og alle andre bøger på Jurabibliotek.

Køb adgang

Har du allerede købt adgang? Log ind her