Jurabibliotek Logo Jurabibliotek Logo
Log ind
    Indstillinger
    Tekststørrelse
    Tegnafstand
    Linjeafstand
    Tema
      • Forside og kolofon
      • Indholdsfortegnelse (kun PDF-version)
      • Forord
    • Historiske perspektiver
      • Poul Andersen. Fæstebondens søn
        • Social baggrund, politik og Grundtvig
        • Skolegang
        • Jurastudiet
        • Embedskarriere?
        • Studierejsens valg
        • Disputatsforsvaret i 1924
        • Forum for politik og offentlig ret
        • Det nordiske forum og samfundsvidenskab
        • Kamp om magtens tredeling
        • Livsændringer i 1930’erne
        • Refleksioner over Grundtvigs statsopfattelse
        • Fæstebondens søn og den offentlige ret
        • Oversigt over ikke trykte kilder
      • Forvaltningsret i støbeskeen – Rids af dansk forvaltningsret før Poul Andersen
        • Forvaltningsrettens historie
        • Magtadskillelse (Stampe)
        • Privatretten og »Regjeringsretten« (Ørsted)
        • Politiret og andre specialdiscipliner (Kolderup-Rosenvinge m.fl.)
        • Øvrighedsmyndighedens grænser (Krieger)
        • Organisatoriske studier (Holck)
        • »Administrative retter« (Ussing)
        • Dødvande (Johs. Jørgensen m.fl.)
        • Sammenfatning og perspektiver
          • Gennembruddet (Poul Andersen)
          • Bredere udviklingslinjer
          • Forvaltningsrettens fremtid
      • Poul Andersens forvaltningsdomstole
        • 1. Indledning
        • 2. Etableringen af en domstolskontrol med forvaltningen efter 1849
        • 3. Oprettelsen af forvaltningsdomstole i Frankrig, Tyskland og Sverige
        • 4. Hvorfor der ikke blev oprettet forvaltningsdomstole i Danmark i det 19. århundrede
        • 5. Omtale af forvaltningsdomstole i Poul Andersens forfatterskab
        • 6. Arbejdet i Forfatningskommissionens tredje udvalg
        • 7. Debat i den juridiske teori under udvalgsbehandlingen
        • 8. Det tredje udvalgs afsluttende arbejde
        • 9. Eftertidens opfattelse af Poul Andersens forvaltningsdomstole
    • Nordiske perspektiver
      • Hvis «forvaltningskontrakt» er svaret, hva er spørsmålet? Noen refleksjoner over en rettsteoretisk diskusjon i spenningsfeltet mellom dogmatisk begrepsdannelse og rettsrealistisk virkelighetsbeskrivelse
        • 1. Utgangspunktet: Læren om forvaltningsretten som et autonomt sett rettslige normer om forholdet mellom stat og borger
        • 2. Krav om kompetanse for å etablere rettslige forpliktelser
        • 3. Hvorfor er ikke utøving av forvaltningsmyndighet et legitimt objekt for avtaler?
        • 4. Forvaltningsmessig ugyldighet ved vedtak om avtale i strid med regler om prosessuell eller personell kompetanse
        • 5. Forvaltningsmessig ugyldighet ved vedtak om avtale uten materiell kompetanse
        • 6. Forvaltningsrettens autonomi som konstitusjonelt prinsipp i en demokratisk rettsstat
        • 7. Trenger vi begrepet «forvaltningskontrakt»?
      • Poul Andersens betydning for norsk forvaltningsrett
        • 1. Bakgrunn
        • 2. Generell karakteristikk
        • 3. Henvisninger til Poul Andersen i norsk forvaltningsrett
          • 3.1. I norske rettstvister
          • 3.2. Forskningsbetydning
        • 4. Strukturell, indirekte innflytelse
          • 4.1. Forvaltningsrettsfagets oppbygning, temaer, begreper og skillelinjer
          • 4.2. Ugyldighetsfokuset
        • 5. Sammenfatning
      • Skön och regel i svensk förvaltningsrätt
        • 1. Inledning
        • 2. Skön och regel i förvaltningsrätten
        • 3. Den svenska ordningen för domstolsprövning av förvaltningsbeslut
        • 4. Skön och regel vid förvaltningsrättsligt överklagande
        • 5. Skön och regel vid laglighetsprövning enligt kommunallagen
        • 6. Skön och regel vid rättsprövning av regeringsbeslut
        • 7. Avslutning
      • Vekten av momenter i ugyldighetslæren
        • 1. Innledning
        • 2. En taksonomisk diskurs
        • 3. Ugyldighetslærens innhold
          • 3.1. Innledende om prøvingskompetansens betydning for ugyldighetslærens innhold
          • 3.2. Et utvalg ugyldighetsgrunner
            • 3.2.1. Innledning
            • 3.2.2. Manglende kompetansegrunnlag
            • 3.2.3. Mangler ved lovtolkningen
            • 3.2.4. Mangler ved subsumpsjonen
            • 3.2.5. Uriktige faktiske forhold
          • 3.3. Kravet til innvirkning, vesentlighet, uforsvarlighet (kvalifikasjonskravet)
            • 3.3.1. Innledende om kvalifikasjonskravet og unntak fra det
            • 3.3.2. Behovet for en mer nyansert vurdering
            • 3.3.3. Leder enkelte feil alltid til ugyldighet?
        • 4. Tertiære momenters problemer
          • 4.1. Innledning
          • 4.2. Manglende rettskildemessig dekning
          • 4.3. Behovet for tertiære momenter
          • 4.4. Statsrettslige implikasjoner
        • 5. Avslutning
    • Aktuel forvaltningsret
      • Konsekvensen af speciel inhabilitet i kollegiale organer
        • 1. Indledning
        • 2. Formålet med inhabilitetsreglerne
        • 3. Medfører speciel inhabilitet hos et medlem af et kollegialt organ altid ugyldighed?
          • 3.1. Indledning
          • 3.2. Har inhabiliteten konkret været uvæsentlig?
            • 3.2.1. En konkret væsentlighedsvurdering
            • 3.2.2. Har det betydning, om den inhabiles stemme har været udslagsgivende?
            • 3.2.3. Hvilken rolle spiller muligheden for at påvirke øvrige medlemmer af det kollegiale organ?
            • 3.2.4. Har det betydning, at det inhabile medlem har en særlig rolle eller status?
            • 3.2.5. Hvilken rolle spiller inhabilitetsgrunden?
          • 3.3. Hvilken rolle spiller de tertiære momenter?
        • 4. Sammenfatning
      • Ombudsmandens prøvelsesmålestok
        • 1. Bidragets tema
        • 2. Overordnet om forskelle og ligheder i ombudsmandens og domstolenes bedømmelsesgrundlag
        • 3. Ombudsmandens prøvelse af sagens faktum
          • 3.1. Bevisspørgsmål
          • 3.2. Faktumvurderinger, der kræver særlig fag- og sagkundskab
          • 3.3. Prognoser om fremtidige forhold
        • 4. Ombudsmandens prøvelse af sagens jus og subsumption
          • 4.1. Almene juridiske spørgsmål
          • 4.2. Lovfortolkning og andre hjemmelsspørgsmål
            • 4.2.1. Abstrakt fortolkning
            • 4.2.2. Subsumption og sagkundskab
            • 4.2.3. Hvem er i øvrigt bedst til at bedømme situationen?
          • 4.3. Administrativ praksis
          • 4.4. Rammerne for det forvaltningsretlige skøn
          • 4.5. Retsfølgen og afrunding
      • Økonomisk forsvarlig forvaltning
        • 1. Indledning
        • 2. Forvaltningsretten – økonomisk forsvarlig forvaltning
          • 2.1. Om økonomisk forsvarlig forvaltning som princip i forvaltningsretten
          • 2.2. Hvad indebærer princippet om økonomisk forsvarlig forvaltning?
            • 2.2.1. Afholdelse af og deltagelse i arrangementer m.v.
            • 2.2.2. Sikring af markedsprisen – særligt ved salg og leje
            • 2.2.3. Undgå tab
            • 2.2.4. Afskedigelser
          • 2.3. Konsekvenser ved overtrædelse af princippet
        • 3. EU-retten
        • 4. Offentlige indkøb
          • 4.1. Indgåelse af kontrakter uden for udbudsloven
          • 4.2. Afvisning eller inddragelse af tilbud
        • 5. Konklusion
      • Datakvalitet i den forbundne digitale forvaltning
        • 1. Indledning
        • 2. Den forbundne digitale forvaltning
        • 3. Officialprincippet og krav om oplysningers rigtighed
          • 3.1. Indledning
          • 3.2. FOB 2022-11 om Deleøkonomisk Indberetningsløsning
          • 3.3. FOB 2022-12 om Skatteforvaltningens ESDH-system
          • 3.4. Opsamling – reetablering af formodningen for rigtighed
        • 4. Principperne om rigtighed og integritet
          • 4.1. Indledning
          • 4.2. Generelt om rigtighed og dataintegritet
          • 4.3. Fælles Medicinkort og Sundhedsplatformen
          • 4.4. Opsamling – en veludviklet beskyttelse af de registrerede
        • 5. Poul Andersen og den digitale forvaltnings sagsoplysning
      • Åbenbar urimelighed og kontrol med forvaltningens afgørelser
        • 1. Behovet i 1950 for bedre retsgarantier for borgerne
        • 2. Indholdsmæssige krav til forvaltningsakter i starten af 1950’erne og i dag
        • 3. Krav til sagsbehandlingen i starten af 1950’erne og i dag
        • 4. Udviklingen af anden kontrol med forvaltningen end domstolskontrol siden starten af 1950’erne
        • 5. Hensynet til respekten for domstolene og domstolenes rolle
        • 6. Praktiske konsekvenser ved at udvide prøvelsesgrundlaget til at omfatte urimelighed
        • 7. Afrunding
      • Forsvarlig forvaltning – som mindstekrav til forvaltningen
        • 1. Indledning
        • 2. Forsvarlig sagsbehandling
          • 2.1. Forvaltningslovens sigte
          • 2.2. Forsvarlig sagsoplysning
          • 2.3. Videregående krav til sagsforberedelsen
          • 2.4. Forsvarlig sagsbehandlingstid og Tamilsagen
        • 3. Forsvarlig indretning af forvaltningssystemer m.v.
        • 4. Økonomisk forsvarlig forvaltning
        • 5. Afsluttende bemærkninger
      • Standardbegrundelser i masseforvaltningen – med eksempler fra ejendomsvurderingerne
        • 1. Indledning
        • 2. Om standardbegrundelser
        • 3. Standardbegrundelser om retlige forhold
        • 4. Standardbegrundelser om faktiske forhold
        • 5. Standardbegrundelser om skønsudøvelsen
        • 6. Afrunding
    • Statsret og embedsmandsnormer
      • Næse for jura – om næser og kritik fra Folketinget til ministre
        • Indledning
        • Næser som begreb og terminologi
        • Grundlovens ansvarssystem
        • Nogle metodiske overvejelser
        • Tilregnelse
        • Næse for embedsmænds handlinger – et hæftelsesansvar?
        • Ministerens private handlinger uden for »embedsførelsen«
        • »Rets«-bruddet – den objektive pligttilsidesættelse
          • Sandhedspligt
          • »Ubehag ved ministerens hårfarve« eller ministerens »brune sko«?
          • Samarbejde med Folketinget – eller mangel på samme
          • Ministrenes og ministeriernes sagsbehandling i øvrigt
        • »Den rene politik«
        • Forældelse?
        • Afslutning
      • Poul Andersen og statsretten – En friretlig traditionalist
        • 1. Poul Andersens bidrag til statsretten
        • 2. Lidt om Alf Ross
        • 3. Poul Andersen og statsrettens metodiske spørgsmål
          • 3.1. Om statsrettens (manglende) metodiske særtræk
          • 3.2. Om statsrettens retskilder
          • 3.3. Om betydningen af forfatningens ideologiske forudsætninger
        • 4. Poul Andersens konkrete grundlovsfortolkning
          • 4.1. Forholdet mellem de øverste statsorganer og grundlovens § 3
          • 4.2. Det parlamentariske princip og samspillet mellem regering og folketing
          • 4.3. Domstolenes prøvelsesret med loves grundlovsmæssighed
          • 4.4. De politiske frihedsrettigheder
        • 5. Nogle afsluttende ord
        • Litteraturliste
      • Ledende embedsfolks ret eller pligt til ekstern underretning om klare ulovligheder
        • 1. Indledning og afgrænsning
        • 2. Ekstern underretning: hvornår aktualiseres spørgsmålet?
          • 2.1. Klart ulovlig tjenestebefaling
          • 2.2. Bestræbelser slået fejl
          • 2.3. Forhold af væsentlig betydning
        • 3. Hvem har ret eller pligt, og hvortil kan eller skal underretningen rettes?
          • 3.1. Statsadministrationen
          • 3.2. Kommuner
          • 3.3. Regioner
        • 4. Sammenfatning
      • Refleksioner om granskningskommissioner
        • 1. Indledning
        • 2. Hvad kan vi fremadrettet lære af Minksagen?
          • 2.1. Ansvar uden for eget ressort?
          • 2.2. Hvordan bruger man tiden i en presset situation?
          • 2.3. Særlig indgribende beslutninger
          • 2.4. Kriser
        • 3. Granskningskommissioner og magtfordeling
        • 4. Hvornår undersøgelseskommissioner og hvornår granskningskommissioner?
        • 5. Konklusion
      • Selvejende institutioners beskyttelse efter grundlovens § 73 – I begrebernes og den praktiske verden
      • Om lovgivers magtfordrejning – Fortolkning og/eller udfyldning
        • 1. Begrebet magtfordrejning
        • 2. Tvind-loven
        • 3. Om begrebet sikkerhed
        • 4. Begrebet grovhed
        • 5. Fortolkning eller udfyldning
        • 6. Et fælles udgangspunkt for forståelse af Højesterets dom
        • 7. Den retlige prøvelses ramme og genstand
        • 8. Østre Landsrets dom og bedømmelsesgrundlag
        • 9. Højesterets bedømmelsesgrundlag
        • 10. Udviklingsforløb og status
    • Forvaltningsret i kontekst
      • Viljeserklæringen i forvaltningsretten
        • 1. Poul Andersens opgør
        • 2. Om valget og viljen som retsstiftende kendsgerninger
          • 2.1. Om viljen som retligt relevant fænomen
          • 2.2. Retshandlen og forvaltningsakten som retsskabende fænomener
          • 2.3. Viljens grundlag og udspring
          • 2.4. Særligt om ikke-retlig virksomhed
        • 3. Forskelle og ligheder mellem forvaltningsakter og retshandler
          • 3.1. Problemstillingen
          • 3.2. De subjektive krav
          • 3.3. Pligtvirkningen
          • 3.4. Retsfølgens indhold
          • 3.5. Myndigheden som juridisk person
          • 3.6. Ugyldighedslæren
        • 4. Sammenfattende refleksioner
      • Actio Popularis – Er den klimaretlige udvikling en undtagelse eller en del af tendensen?
        • Møde i Juridisk Forening den 28. september 1925
        • Søgsmålsadgang i sager mod det offentlige
        • Interesseorganisationers søgsmålsadgang i sager mod det offentlige
        • Søgsmålsret i klimaretssager
        • Stadig moderne
      • Forvaltningsret og kirkeret
        • 1. Indledning
        • 2. Folkekirken – forvaltningsvæsen og trossamfund
        • 3. Det dobbelte normsystem
        • 4. Anordningsmagten – de indre anliggender
        • 5. Afsluttende bemærkninger
      • Er børneretten en selvstændig disciplin?
        • 1. Indledning
        • 2. Børn, familie og samfund
          • 2.1. Barnet som umyndig borger
          • 2.2. Personkredsen – uden skarp afgrænsning
          • 2.3. Termen børneret
        • 3. Retskilder og discipliner
          • 3.1. Et historisk tilbageblik
          • 3.2. Centrale nutidige retskilder
          • 3.3. Gennemgående principper og begreber
          • 3.4. Inddragelse
          • 3.5. Barnets bedste
        • 4. Myndigheder og institutioners organisering på børneområdet
          • 4.1. FN’s børnekomitéer
          • 4.2. Den nationale organisering af myndigheder på børneområdet
          • 4.3. Børneombuddet
        • 5. Den litterære tilgang
        • 6. Undervisningsfag
        • 7. Bør børneret være en selvstændig disciplin? – pro et contra
          • 7.1. Tværfaglighed
          • 7.2. Tværvidenskabelighed
        • 8. Nogle kerneområder i børnerettens genstandsfelt
        • 9. Konklusion
      • Håndhævelsen i den almindelige forvaltningsret
        • 1. Det forvaltningsretlige håndhævelsesproblem
        • 2. Håndhævelsen i den forvaltningsretlige litteratur – et overblik
        • 3. Håndhævelsens formål – abstrakt og konkret
        • 4. Effektivitet eller retssikkerhed?
        • 5. Afrunding og vejen videre
      • Næringsretten anno 2024 – Stadig en selvstændig disciplin?
        • 1. Indledning
        • 2. Fra laugsvælde til næringsfrihed
        • 3. Nærmere om næringslovgivningens udvikling og indhold
          • 3.1. Næringsloven af 29. december 1857
          • 3.2. Næringsloven af 28. april 1931
          • 3.3. Næringsloven af 8. juni 1966
          • 3.4. Næringsloven af 10. december 1975
          • 3.5. Næringsloven af 14. juni 2011
        • 4. Næringsretten som juridisk disciplin
        • 5. De liberale erhverv og reguleringen af dem – slægtskabet med næringsretten
        • 6. Afsluttende bemærkninger – Næringsretten anno 2024, disciplinen der blev væk
      • Poul Andersen og forvaltningslæren
        • 1. Forvaltningsretten og forvaltningslæren – et historisk rids
          • 1.1. Forvaltningslæren i Poul Andersens optik
          • 1.2. Grundstenene i det analytiske arbejde med forvaltningen
        • 2. Forvaltningslæren som modstykke til forvaltningsretten
          • 2.1. Forvaltningslærens placering i samfundsvidenskaberne
          • 2.2. Juristmonopolet og kontrollen med den offentlige forvaltning
        • 3. Forvaltningsvidenskaben som del af statskundskaben
          • 3.1. Statskundskabens indtog som den nye generalistuddannelse
          • 3.2. Den rene forvaltningsvidenskab som forvaltningsrettens arvtager
        • 4. Retssikkerhed og effektivitet
          • 4.1. Forvaltningsrettens begreb om retssikkerhed – Poul Andersen
          • 4.2. Forvaltningsvidenskabens begreb om effektivitet – Poul Meyer
        • 5. Nyere teorier om retssikkerhed og effektivitet
          • 5.1. Retssikkerhed og effektivitet som dikotomiske størrelser
          • 5.2. Retssikkerhed, effektivitet og legitimitet som elementer i et værdihierarki
      • Når aftalen er for god til at være lovlig
        • 1. Den offentlige sektor og aftaler
        • 2. Formueretlige aftaler med offentlige parter
        • 3. Artiklens emne og disponering
        • 4. Den statsstøtteretlige problemstilling
          • 4.1. Statsstøttereglerne og deres formål
          • 4.2. Kravet om tilbagebetaling
          • 4.3. Undtagelser til tilbagebetalingskravet
          • 4.4. Konsekvenser af tilbagebetalingen
        • 5. Statsstøttens aftaleretlige konsekvenser
          • 5.1. Aftaleretlige problemstillinger
          • 5.2. Er aftalen ugyldig som følge af statsstøtten?
          • 5.3. Forudsætningslæren som grundlag for frigørelse
        • 6. Udbudsretten som vej til frigørelse fra aftale
        • 7. Det offentliges aftaler i nutidig retlig sammenhæng
      • Værnet interesse og offentligretligt erstatningsansvar
        • 1. Offentligretligt erstatningsansvar
        • 2. Schutzzweck som erstatningsretlig figur
        • 3. Faktisk forvaltningsvirksomhed
        • 4. Afgørelsesvirksomhed
          • 4.1. Bilka-dommen (U 2010.2142 H)
          • 4.2. Personkredse
          • 4.3. Afgrænsning af en regels beskyttelsesinteresser
          • 4.4. Udvidelse af beskyttelsesinteressen (klare fejl og øvrige omstændigheder)
          • 4.5. Sammenfatning (»Bilka-testen«)
        • 5. Beskyttelsesinteresse efter EU-retten
        • 6. Afslutning

    AI Chat

    Du har ikke adgang til dette dokument.
    Køb adgang for at benytte AI chatten.

    Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben (1. udg.)

    Rasmus Grønved Nielsen (red.)

    Cover til: Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben (1. udg.)

    1. udgave

    21. oktober 2024

    • e-ISBN: 9788771989748
    • p-ISBN: 9788757456479
    • Antal sider: 696
    • Bogtype: Håndbog

    Emner

    • Forvaltningsret

    Den 21. oktober 1924 forsvarede Poul Andersen (1888- 1977) sin banebrydende doktordisputats »Om ugyldige Forvaltningsakter« på Københavns Universitet. Poul Andersen fik gennem sit forfatterskab og virke stor betydning for retsvidenskaben i almindelighed og forvaltningsretten i særdeleshed. 100-året er en god anledning til at markere hans indsats, og det gøres med denne udgivelse. Bogen indeholder 29 bidrag om Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben skrevet af førende nordiske teoretikere og praktikere: Mads Bryde Andersen · Jan Fridthjof Bernt · Rikke Søgaard Berth · Helle Blomquist · Erik Magnus Boe · Sten Bønsing · Jens Peter Christensen · Andreas Bloch Ehlers · Niels Fenger Sune Fugleholm · Hans Gammeltoft-Hansen · Louise Halleskov · Carina Rigsvig Hamer · Hanne Hartoft · Thomas Haugsted · Caroline Heide-Jørgensen · Carsten Henrichsen · Michael Hansen Jensen · Helle Krunke · Torvald Larsson · Emilie Loiborg · Oscar Langstrup Marcher · Hanne Marie Motzfeldt · Søren Højgaard Mørup · Rasmus Grønved Nielsen · Johan Næser · Karsten Naundrup Olesen · Steen Rønsholdt · Morten Fristrup Schou · Ole Terkelsen · Henriette Tøssebro · Jøren Ullits · Frederik Waage

    • Bøger
    • /
      Cover af Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben
      Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben
    • / 1. udg. 2024

    Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben (1. udg.)

    1. udgave - 21. oktober 2024

    Rasmus Grønved Nielsen (red.)

    Cover af Poul Andersen, forvaltningsretten og retsvidenskaben (1. udg.)

    Vil du læse denne bog?

    Køb adgang til denne og alle andre bøger på Jurabibliotek.

    Køb adgang

    Har du allerede købt adgang? Log ind her