utgangspunkt i det norske rettssystemet», 412 og utvalget unnlot å vise til forarbeidene til den aktuelle bestemmelsen i modelloven og de utenlandske avgjørelsene som underbygde kjæremålet. 413 Dette skapte en viss usikkerhet om hvor stor vekt Høyesterett vil legge på å tolke voldgiftsloven i tråd med modelloven. HR-2017-1932-A (Skaugen), 414 som riktignok gjaldt mindre hjemlige spørsmål enn Rt. 2008 s. 1623, og som er en av få norske avgjørelser om internasjonal voldgift, 415 kan innevarsle en mer eksplisitt internasjonal tilnærming på linje med svensk rettspraksis. 416

Forutsetningen for å kunne legge vekt på modelloven ved tolking av voldgiftsloven, er at den gir en noenlunde klar løsning på det aktuelle spørsmålet, typisk ved at det er bred enighet i den sentrale litteraturen om hvordan den aktuelle bestemmelsen i modelloven skal forstås. Dersom det er uklart eller omtvistet hvordan modelloven skal forstås, vil derimot andre rettskilder, herunder internasjonal best practice og løsninger i andre rettssystemer, 417 kunne få større vekt. Når man skal ta stilling til hva som er internasjonal best practice, kommer man ikke utenom standardverkene til Gary B. Born og Redfern og Hunter. Den som hevder en annen forståelse, har i hvert fall en tung faglig bevisbyrde i det internasjonale voldgiftsmiljøet. HR-2017-1932-A (Skaugen) tyder, som nevnt, på at også Høyesterett vil legge stor vekt på internasjonal best practice, slik den er beskrevet i standardverkene, ved tolking av voldgiftsloven.