utgangspunkt i det norske rettssystemet», ⁴¹²412. ICC Rules (2012) Art 19 viser at utfylling med nasjonal sivilprosess ikke er en helt fremmed tanke selv i internasjonal voldgift, men dette vil ofte komme som en uheldig overraskelse på partene. og utvalget unnlot å vise til forarbeidene til den aktuelle bestemmelsen i modelloven og de utenlandske avgjørelsene som underbygde kjæremålet. ⁴¹³413. Se nærmere om dette hos Berg, Voldgiftslova § 7. Særleg om fristen for å krevje søksmål for domstolane avvist på grunn av voldgift, Berg/Nisja (red.), Avtalt prosess, 2015, s. 33-35. Dette skapte en viss usikkerhet om hvor stor vekt Høyesterett vil legge på å tolke voldgiftsloven i tråd med modelloven. HR-2017-1932-A (Skaugen), ⁴¹⁴414. Se særlig avsnitt 79, 87, 96 og 115. som riktignok gjaldt mindre hjemlige spørsmål enn Rt. 2008 s. 1623, og som er en av få norske avgjørelser om internasjonal voldgift, ⁴¹⁵415. Den andre sentrale avgjørelsen er Rt. 2015 s. 1040 (Samsung), som gjaldt norsk domsmyndighet knyttet til en midlertidig forføyning i en norsk internasjonal voldgiftssak. Forfatteren var prosessfullmektig for Samsung Heavy Industries. kan innevarsle en mer eksplisitt internasjonal tilnærming på linje med svensk rettspraksis. ⁴¹⁶416. Se særlig NJA 2007 s. 841, der det ble uttalt at «Det nu anförda hindrar dock inte att nämnda regler och principer [IBAs retningslinjer om interessekonflikter] kan inverka på bedömningen huruvida jäv föreligger enligt lagen om skiljeförfarande.» U 2013.2338 H og U 2014.2042 H kan synes å innevarsle en mer internasjonal tilnærming også i dansk rettspraksis, jf. Iversen/Bryde Andersen, Voldgiftsklausulers rækkevidde, U.2014B.317, punkt 7.

Forutsetningen for å kunne legge vekt på modelloven ved tolking av voldgiftsloven, er at den gir en noenlunde klar løsning på det aktuelle spørsmålet, typisk ved at det er bred enighet i den sentrale litteraturen om hvordan den aktuelle bestemmelsen i modelloven skal forstås. Dersom det er uklart eller omtvistet hvordan modelloven skal forstås, vil derimot andre rettskilder, herunder internasjonal best practice og løsninger i andre rettssystemer, ⁴¹⁷417. Iversen/Bryde Andersen, Voldgiftsklausulers rækkevidde, U.2014B.317, punkt 5, gir et godt eksempel på fruktbar bruk av internasjonal best practice og komparasjon til å analysere et spørsmål hvor modelloven gir begrenset veiledning. kunne få større vekt. Når man skal ta stilling til hva som er internasjonal best practice, kommer man ikke utenom standardverkene til Gary B. Born og Redfern og Hunter. Den som hevder en annen forståelse, har i hvert fall en tung faglig bevisbyrde i det internasjonale voldgiftsmiljøet. HR-2017-1932-A (Skaugen) tyder, som nevnt, på at også Høyesterett vil legge stor vekt på internasjonal best practice, slik den er beskrevet i standardverkene, ved tolking av voldgiftsloven.