forventningsprinsipp eller et annet abstrakt prinsipp. 12441244. Jf. Vibe Ulfbeck, Kontrakters relativitet – Det direkte ansvar i formueretten, København 2000 s. 112-114. Det er tilstrekkelig å konstatere at regelen om ansvar for forsettlig og uaktsom skadeforvoldelse er generell, og gjelder både i og utenfor kontraktsrelasjonen.
Når flere erstatningsgrunnlag foreligger, er videre utgangspunktet at skadelidte har valgrett. Han kan gjøre gjeldende det grunnlaget som gir best rettsbeskyttelse. 12451245. Jf. Rt. 2015 s. 276 (Bori), avsnitt 36, med henvisninger til tidligere rettspraksis. Tilsvarende for dansk rett, Bernhard Gomard, Obligationsret 2. del, 4. utg. ved Torsten Iversen, København 2011 s. 185-186 og Mads Bryde Andersen og Joseph Lookofsky, Lærebog i obligationsret I – Ydelsen – Beføjelser, 4. utg., København 2015 s. 257-258. Dette er i tråd med det syn som ble hevdet av Fredrik Stang, Erstatningsansvar, Kristiania 1919 s. 114. Se på den annen side kritikken av «konkurrencelæren» i Vibe Ulfbeck, Kontrakters relativitet – Det direkte ansvar i formueretten, København 2000 s. 111-112. Noen ganger følger dette av loven selv, som når kjøpsloven § 40(3)(a) at sier kjøper kan kreve erstatning på culpagrunnlag for indirekte tap (som ikke dekkes etter kontrollansvarsregelen). Men
også mer generelt må det antas som et utgangspunkt at kontraktsrettslig lovgivning ikke er til hinder for påberopelse av alternative ansvarsgrunnlag. Det fremgår for eksempel av forarbeidene til kjøpsloven at denne
ikke utelukker produktansvar:
«Justisdepartementet vil understreke at det ikke nødvendigvis må trekkes en absolutt grense mellom ansvar etter kjøpsloven og ansvar etter produktansvarloven. I prinsippet kan man godt tenke seg løsninger som muliggjør at regelsettene alternativt kan komme til anvendelse på visse typer skader.» 12461246. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 25. Se også Rt. 1993 s. 1201 (lettbetongblokk): «produktansvarslovens forarbeider forutsetter at man kan ha et område som både dekkes av de kjøpsrettslige regler og reglene om erstatning utenfor kontraktsforhold, og at den berettigede i slike tilfelle kan velge hvilket regelsett som han vil påberope seg.» Det samme gjelder for arbeidsgiveransvaret etter skl. § 2-1, jf. Rt. 2007 s. 1236 (bussbrann).
Mot denne bakgrunn blir oppgaven å ta stilling til hva som skal til for å fravike utgangspunktet. I hvilke tilfeller foreligger normkollisjoner, og må de løses ved at kontraktsrettslige regler, som lex specialis, fortrenger alminnelig erstatningsrett? Dette blir temaet nedenfor under 3.
Når den andre problemstillingen skal analyseres – om kontraktsbrudd kan gi grunnlag for erstatningskrav mot andre enn kontraktspart – er ut-