stillingsgebyr» for det tilfelle at saken skulle forlikes relativt tett på hovedforhandlingen. ⁴⁶²462. Blackaby/Partasides, Redfern and Hunter on International Arbitration, 2015, s. 299-300.

Dette er det lite å si på i større saker, men det er en fordel for alle involverte om det på forhånd er avklart fra hvilket tidspunkt det vil påløpe et slikt avbestillingsgebyr, herunder størrelsen på gebyret. Guidelines Art 3.5 m) sørger for at dette adresseres allerede i det første planmøtet, og Art 3.9 og CMC-Matrix Art 1.16 gir veiledning om når det typisk kan være aktuelt med et slikt gebyr og gebyrets størrelse. Gebyret kan ellers komme som en overraskelse på partene, og det kan i ettertid bli vanskelig for advokatene å forklare dette for partene. Av samme grunn er det nyttig at Guidelines Art 4.2 gir en klar hjemmel for tilleggssikkerhet, som typisk kan bli aktuelt der saken etter hvert viser seg å være vesentlig mer omfattende enn den fremsto i det første planmøtet.

Guidelines oppstiller en rekke bestemmelser som skal tilstrebe en rask og kostnadseffektiv voldgiftsprosess, og disse trer i kraft straks voldgiftsretten er konstituert, jf. Guidelines Art 2.1. Planmøtet står her sentralt. Før planmøtet («case management conference») vil normalt voldgiftsretten ha så begrenset kunnskap om saken at den verken kan eller bør rådslå om hvordan saken bør gjennomføres. Kunnskapen begrenser seg gjerne til det som fremgår av voldgiftsvarselet, som i norske voldgiftssaker normalt bare gir en overordnet og ensidig beskrivelse av saksøkerens krav.

Med mindre voldgiftsvarselet gir klare indikasjoner om sakens størrelse og kompleksitet, vil derfor voldgiftsretten starte planmøtet med nokså blanke ark. Dette kan gjøre planmøtet mer tannløst enn det kunne og burde ha vært, noe som kan gjøre det vanskelig for voldgiftsretten å legge reelle føringer for hvordan saken bør gjennomføres i henhold til Guidelines Art 3.2. I større saker kan det derfor være hensiktsmessig med et todelt planmøte, der den første delen er et slags informasjonsmøte der partene gir en oversikt over hvordan de ser på saken, hvilke bevis som er aktuelle, om saksøkte vil fremsette motkrav, hvor mange skriftlige innlegg partene ser for seg, hvor mange dager/uker som bør settes av til hovedforhandlingen osv.

Det regulære planmøtet, hvor man legger en fremdriftsplan, kan berammes kort tid etterpå, gjerne samme dag. Dermed får voldgiftsretten