ikke ut fra en mer generell kategorisering av ansvaret som kontraktsrettslig eller erstatningsrettslig.

Når man står overfor normer som utpeker uforenlige rettsfølger, er det sjelden selve kollisjonsnormen som volder vanskeligheter. Utfordringene ligger som regel i å fastlegge normenes anvendelsesområde og ta stilling til om de kommer til anvendelse på det foreliggende faktum. Når dette er gjort – og hvis konklusjonen er at to eller flere normer som utpeker uforenlige rettsfølger, er anvendelige etter sitt eget innhold – vil alminnelige kollisjonsnormer – som lex superior eller lex specialis – ofte løse spørsmålet om hvilken norm som fortrenger den andre eller de øvrige. Poenget forklares best ved eksempler:

Etter kjl. § 32 (1) mister kjøperen sin rett til «å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding om hva slags mangel det gjelder». Etter annet ledd gjelder en absolutt frist på to år, med mindre selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Den alminnelige erstatningsrett har ikke tilsvarende reklamasjonsregler. Erstatningskrav kan gå tapt som følge av passivitet eller konkludent atferd, men utgangspunktet er at kravet er i behold inntil det foreldes. Hvis kjøper fremsetter et erstatningskrav etter at reklamasjonsfristene etter § 32 er utløpt, men før kravet er foreldet, står man følgelig overfor et tilfelle hvor kjøpsloven og alminnelig erstatningsrett utpeker uforenlige rettsfølger. Etter alminnelige erstatningsrettslige regler kan kravet gjøres gjeldende, men etter kjl. § 32 er kravet bortfalt. Utfordringen ligger her ikke i å avgjøre hvilken kollisjonsnorm som skal anvendes. Kjøpslovens reklamasjonsregler må anses som lex specialis, og fortrenger derfor, så langt de gjelder, alminnelig erstatningsrett. Utfordringen ligger derfor først og fremst i fastleggelsen og anvendelse av kjøpslovens mangelsbegrep. Spørsmålet er om det rettsfaktum som påberopes som grunnlag for kravet, utgjør en «mangel» eller ikke. Hvis kravet bygger på en mangel ved salgsgjenstanden, kommer reklamasjonsregelen til anvendelse som lex specialis. Man kommer ikke utenom reklamasjonsplikten ved å vise til at mangelen skyldes brudd på allmenne handlenormer. ¹²⁵¹1251. Men reklamasjonsregelen kan måtte vike for annen spesialregulering, f.eks. produktansvaret.