ror ikke på mer abstrakte overveielser om man har med kontraktsansvar eller alminnelig culpaansvar å gjøre.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at kontraktsbrudd påfører tredjepart en skade. En advokat som begår en feil ved opprettelsen av et testament, begår ikke bare kontraktsbrudd overfor klienten, han påfører samtidig de tilgodesette testamentarvinger et økonomisk tap (Rt. 1989 s. 1318). En underentreprenør som ikke utfører arbeidet på faglig forsvarlig måte, påfører byggherren et tap (Rt. 1986 s. 1386 og Rt. 1998 s. 656). Osv.

Utgangspunktet er her som ellers at den som forsettlig eller uaktsomt påfører en annen en skade, er ansvarlig på culpagrunnlag. Det at skaden er voldt under oppfyllelsen av en kontrakt, medfører ikke at ansvaret overfor tredjepart kommer i en annen stilling. Man må imidlertid huske på at et kontraktsbrudd ikke i seg selv representerer et rettsbrudd overfor tredjepart, jf. f.eks. Rt. 2015 s. 475 (advokatansvar). ¹²⁵²1252. Jf. Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utg., Oslo 2011 s. 831. Se nærmere Amund Bjøranger Tørum, Direktekrav – Særlig om direktekrav ved kjøp, tilvirkning og entreprise. Formuerettslige analyser i komparativ belysning, Oslo 2007 s. 499, som henviser videre. Erstatningsrettens pliktnormer er relasjonsavhengige. Når culpanormens objektive innhold skal fastlegges, er det relevante spørsmålet derfor ikke om det foreligger et pliktbrudd, men om det foreligger et pliktbrudd overfor skadelidte. For at normbruddet skal være erstatningsrettslig relevant, må den skadelidte interesse være vernet av handlenormen, se ovenfor under 3.1. Hvis tredjeparts interesse skal være erstatningsrettslig vernet, må det derfor være fordi kontrakten (også) tar sikte på å verne hans interesse, dvs. at kontrakten har tredjepartsvirkning, jf. Rt. 1995 s. 486 (Nordland), fordi han har ervervet kontraktspartens krav, jf. Rt. 1981 s. 445 (Davanger), eller fordi kontraktsbruddet samtidig utgjør et brudd på allmenne handlenormer som gir vern mot den aktuelle skaden.

Rettsstrid overfor tredjepart (C) vil typisk foreligge hvis A under oppfyllelsen av kontrakten med B utsetter C for en uforsvarlig risiko for person- eller tingsskade. Man støter av og til på det synspunkt at skadens art transformerer erstatningskravet til et deliktskrav. Det er imidlertid mer