tidspunkt skal sende vitneprovene på epost til voldgiftsretten, som først «frigir» dem når begge parter har innsendt vitneprovene.

Til tross for at den som har avtalt voldgift i Norden med en part som ikke behersker nordiske språk, ofte bør ha forståelse for at saken bør gjennomføres på engelsk, blir det av og til diskusjoner om dette. Guidelines Art 3.5 f) legger opp til at språk skal adresseres allerede i det første planmøtet, og for å unngå unødige diskusjoner, oppstiller Art 5.1 et klart utgangspunkt: Med mindre partene, deres representanter og advokater er skandinaver, skal voldgiftsspråket være engelsk. Denne sterke preferansen for engelsk er et utslag av at NOMAs regelsett særlig er utformet med sikte på voldgifter knyttet til shipping og offshore; næringer hvor engelsk gjennomgående er arbeidsspråk.

Det første planmøtet skal ifølge Art 3.5 g) også omhandle eventuell oversettelse av bevis og rettskilder. Dette må ses i sammenheng med Art 5, som legger opp til å unngå unødige oversettelser. Dette er et viktig kostnadsbesparende tiltak, særlig i større tvister med omfattende dokumentasjon. Som en konsekvens av at nordiske rettskilder normalt ikke skal oversettes, jf. Guidelines Art 5.3, 466 presenteres gjerne slike rettskilder på nordisk under prosedyrene, selv om den muntlige forhandlingen for øvrig går på engelsk.

I CMC-Matrix Art 3.1 er det fastsatt at det bør tas opp om partene, selv om de vil at voldgiftssaken skal være konfidensiell, kan gå med på at voldgiftsdommen kan publiseres i anonymisert form. Dette er prinsipielt viktig ettersom noen voldgiftsdommer holder et slikt nivå at de kan bidra til rettsavklaring og rettsutvikling, men dette formålet lar seg vanskelig realisere hvis dommene bare er kjent for et lite knippe advokater og voldgiftsdommere. 467

4.3.4. Bevistilgang etc.

Tvister om bevistilgang og «provokasjoner» er et tilbakevendende tema i voldgiftssaker. Men i motsetning til tvisteloven, som gir en utførlig regu-