følger, som et sådant aftalevilkår kan have for dennes økonomiske forpligtelser» (C-186/16 Ruxandra avsnitt 51). Dette er et nytt eksempel på EU-domstolens vektlegging av den allmenne interesse i rettsenhet i fellesskapet. Vurderingstemaet hva en «alminnelig gjennomsnittsforbruker» antas å forstå, gir en standard som gjelder for alle EU-og EØS-landene i det indre markedet.
EU-domstolen har i Kásler (C-26/13) og Ruxandra innfortolket en opplysningsplikt i klarhetskravet. Kjernen i denne ble uttrykt slik:
«Låntakeren skal «for det første oplyses klart om ... at denne ... udsætter sig for en valutarisiko, som eventuelt vil være økonomisk vanskelig for denne at påtage sig i tilfælde af en devaluering af den valuta, som låntagerens indtægter udbetales i. For det andet skal ... banken, oplyse om de mulige udsving i valutakursen og de risici, som optagelse af et lån i udenlandsk valuta medfører, navnlig når låntagerens indtægter ikke udbetales i denne valuta. Det tilkommer derfor den nationale ret at efterprøve, om [banken] har givet de pågældende forbrugere alle de relevante oplysninger, der gør det muligt for disse at vurdere de økonomiske konsekvenser af et vilkår som det ... omhandlede for deres finansielle forpligtelser» (C-186/16 Ruxandra avsnitt 50).
Långiveren skal i lys av hensynet til en «gjennomsnittsforbruker» informere om at (i) et valutalån kan være «økonomisk vanskelig» å påta seg, at (ii) slike vanskeligheter kan inntre ved svingninger i valutakursene, bl.a. ved en eventuell devaluering av den valuta som låntakerens inntekter utbetales i, og (iii) låntakeren skal motta «alle relevante opplysninger» som gjør det mulig å vurdere «de økonomiske konsekvenser» av avtalevilkåret.
8. Forbrukervern ved forutsetningssvikt: Opplysningsplikt
Forbrukeravtaledirektivet art. 4 nr. 1 synes å låse vurderingen av mulig urimelighet til tidspunktet da avtalen ble inngått: «Det vurderes, om et kontraktvilkår er urimeligt, under hensyn til hvilken type varer eller tjenesteydelser aftalen omfatter, og ved på tidspunktet for aftalens indgåelse at tage hensyn til alle omstændighederne i forbindelse med dens indgåelse» (min kursivering).
Bakgrunnen for C-186/16 Ruxandra var at låntakerne i 2007 og 2008 fikk utbetalt sin lønn i rumenske lei, men opptok lån i sveitserfranc. Vekslingskursen utviklet seg negativt, og det ble reist spørsmål om urimelighet. Fordi endringen i kursen var en etterfølgende forutsetningssvikt, kunne EU-domstolen lagt avgjørende vekt på direktivets henvisning til