Som vi skal se i punkt 4.3.4, er det uttrykkelig fastslått i NOMA Rules on the Taking of Evidence Art 3 nr. 2, at voldgiftsretten som et klart utgangspunkt ikke kan beslutte «document production» (les «discovery»/«disclosure»), med mindre partene samtykker. Dette er et viktig grep for å sikre en hurtig og kostnadseffektiv prosess.

Guidelines Art 3 gir en utførlig oversikt over spørsmål som bør tas opp under planmøtet. De fleste spørsmålene er nokså selvsagte, og jeg nøyer meg med å kommentere de som bidrar med praktisk viktige avklaringer.

Art 3.5 n), som omhandler «document management» under saksforberedelsen, reflekterer vår digitale tidsalder. I større saker forekommer det stadig oftere at prosesskriv med bilag bare utveksles elektronisk, typisk slik at prosesskrivet oversendes per epost, mens bilagene gjøres tilgjengelige for nedlasting via en lenke eller legges inn i et elektronisk datarom. Bruk av iPad pro til faktisk og rettslig utdrag under hovedforhandlingen, er dessuten på fremmarsj. Noen voldgiftsdommere og advokater sverger imidlertid fortsatt til papir, og Art 3.5 n) sørger for at slike spørsmål adresseres allerede i det første planmøtet.

Artikkel 3.5 j), som fastslår at man i det første planmøtet skal forsøke å avklare om det er aktuelt for partene å legge frem ekspertrapporter, er viktig. Det kunne med fordel ha vært fastslått at voldgiftsretten bør sette en frist for å fremlegge slike rapporter, og at denne fristen før settes i god tid før sluttfristen for å legge frem nye bevis. Man risikerer ellers at slike rapporter uten forvarsel legges frem på sluttfristen, selv om dette klart nok ikke er i tråd med best practice. Det kan da være så kort tid igjen til hovedforhandlingen at motparten ikke får en rimelig mulighet til å imøtegå rapporten, eventuelt å utarbeide en egen ekspertrapport. Dette kan dessverre føre til diskusjoner om utsettelse av hovedforhandlingen, noe som enkelt kunne ha vært unngått dersom det fra begynnelsen av hadde vært satt frister for å legge frem ekspertrapporter.

Det samme kan langt på vei sies om Art 3.5 i), som fastslår at man i det første planmøtet skal forsøke å avklare om noen av partene ønsker å legge frem skriftlige vitneprov. ⁴⁶⁵465. I henhold til The NOMA Rules on the Taking of Evidence Art 4 nr. 5, forutsetter dette at partene er enige om at det skal kunne inngis skriftlige vitneprov. For å motvirke tilpasninger, burde det ha vært presisert at eventuelle slike vitneprov bør utveksles simultant. Simultan utveksling kan i praksis oppnås gjennom at partene på et gitt