«Formålet» som kilde i EU-retten kan ha ulike sider. Én er å tilstrebe en tolking som er i samsvar med det spesifikke formålet med bestemmelsen som er til behandling. Det er slik vi typisk kjenner formålet som kilde i nordisk lovtolking.

Bakgrunnen for C-423/97 Sanchis var at en forbruker utøvet angrerett etter en avtale inngått utenfor den næringsdrivendes faste forretningssted. Problemet var om et avtalevilkår om at forbrukeren måtte betale en godtgjørelse for den næringsdrivendes tap ved at avtalen falt bort, var i strid med dørsalgsdirektivet 1985/577 (nå direktivet om forbrukerrettigheter 2011/83). EU-domstolen besvarte spørsmålet bekreftende, fordi formålet med angreretten var å hindre at forbrukeren uforberedt påtok seg økonomiske forpliktelser.

En annen type formålsbetraktninger er å tilstrebe en tolking som bidrar til å styrke den europeiske integrasjonen, i lys av de overordnede formålene med EUs forbrukerrettslige initiativer – (i) effektivisere det indre markedet ved rettsenhet, og (ii) forbrukervern. ⁶⁹²692. Hensynet til rettsenhet er slått fast i forbrukeravtaledirektivet art. 1 nr. 1: «Formålet med dette direktiv er indbyrdes tilnærmelse af medlemsstaternes love og administrative bestemmelser om urimelige kontraktvilkår i aftaler, der indgås mellem erhvervsdrivende og forbrugere.» I C-149/15 Wathelet stod en slik overordnet formålsbetraktning sentralt. Problemet var om selgerbegrepet i forbrukerkjøpsdirektivet (1999/44) kunne tolkes utvidende til å omfatte tilfeller der en privatselger lar seg representere av en profesjonell. Spørsmålet ble med visse reservasjoner besvart bekreftende, bl.a. fordi det var i samsvar med «det overordnede mål, der forfølges med EU-lovgivningen på forbrugerbeskyttelsesområdet ... dvs. at sikre et højt forbrugerbeskyttelsesniveau og dermed forbrugernes tillid» (avsnitt 42). Hensynet til europeisk rettsenhet reflekteres så langt ikke i praksis fra Norges Høyesterett i tolkingen av kontraktsrettslig lovgivning som gjennomfører forbrukerrettslige direktiver.

Partene avgjør om et kontraktsrettslig krav skal forfølges for domstolene, og hvis ja på hvilket grunnlag. At domstolene normalt må respektere