Selv om internasjonal «best practice» er høyt utviklet på mange områder, gir den ofte langt mindre veiledning enn de finmaskede reglene i tvistemålsloven som i stor grad er videreført i tvisteloven. På lignende måte som i EMK Art 6 («fair trial»), bygger «best practice» i stor grad på prinsipper og rettslige standarder som «due process». Det er imidlertid en vesentlig forskjell, nemlig at det ikke finnes noen overnasjonal domstol som fastlegger innholdet i «internasjonal best practice». Prisen for en moderne voldgiftslov som er løsrevet fra norsk sivilprosess, er altså færre skarpskårne regler og en mer kompleks rettskildesituasjon.

Dansk voldgift var lenge kjennetegnet av en lignende bruk av sivilprosessen, kombinert med en nokså uformell tilnærming, ⁴¹⁸418. Pedersen, International Arbitration in Denmark, Case Western Reserve Journal of International Law, 1982, vol. 14, no. 2, s. 263-264. i hvert fall inntil man også der i 2005 fikk en voldgiftslov basert på UNCITRALs modellov. De senere årene har man imidlertid hatt en utvikling med stadig mer institusjonell voldgift i Danmark, selv om det gjenstår en del før institusjonell voldgift har fått samme fotfeste som i Sverige. Den utstrakte bruken av SCCs regler, som regulerer en rekke sentrale prosessuelle spørsmål, gir tilsynelatende svensk voldgiftsprosess en nokså formell og gjennomregulert ramme. SCCs regler har imidlertid tradisjonelt vært mindre utførlige og mer smidige enn eksempelvis ICCs regler. SCCs regler krever eksempelvis ikke «terms of reference», ⁴¹⁹419. Se Fieber/Storskrubb, Arbitration in Sweden: Features of the Stockholm Rules, in Cordero-Moss (ed.), International Commercial Arbitration – Different Forms and their Features, 2013, s. 321-344, punkt 11.3. ICC Rules Art 23, som legger opp til at partene på et tidlig stadium skal identifisere og kvantifisere sine krav, fremstår som unødvendig og tungvint sett med norske øyne, og ordningen kan også misbrukes til å trenere saken. og reguleringen av eksempelvis bevis og bevistilgang, er stadig rudimentær. ⁴²⁰420. Se Fieber/Storskrubb, Arbitration in Sweden: Features of the Stockholm Rules, i Cordero-Moss (ed.), International Commercial Arbitration – Different Forms and their Features, 2013, s. 321-344, punkt 11.5. Det samme kan sies om de danske og norske reglene for institusjonell voldgift. Det er derfor belegg for å hevde at nordisk voldgift, både ad hoc og institusjonell voldgift, kjennetegnes av stor fleksibilitet. At ad hoc voldgift kjennetegnes av stor fleksibilitet, og at voldgiftsretten har stor frihet til å fastlegge de prosessuelle reglene der partene ikke har bestemt noe annet, er imidlertid ikke særegent for norsk og nordisk ad hoc voldgift.