har erfaring med offshore og shipping, er dette mer betryggende enn at domstolen forestår slik utpeking i henhold til voldgiftsloven § 13 fjerde ledd. Domstolen vil kunne ende opp med å utpeke en embetsdommer som ikke nødvendigvis har den nødvendige ekspertise og erfaring med voldgift. ⁴⁵⁹459. Brækhus, Voldgift – erfaringer og refleksjoner, LoR 1999, s. 266-267 og Brøndmo, Valg av voldgift, LoR 2017, punkt 5.3.

Rules Art 7 nr. 5 oppstiller dessuten en hovedregel om hvem NOMA skal utpeke som formann i internasjonale voldgifter, nemlig en formann av en annen nasjonalitet enn de to ⁴⁶⁰460. Se også Art 8 nr. 4. partene. Dette er i tråd med internasjonal best practice som tilstreber en «nøytral» formann i internasjonale voldgiftssaker, og det vil typisk innebære at NOMA vil utpeke en svensk formann i en tvist mellom et norsk verft og en dansk reder. Selv om de fleste nok er enige i at det ofte vil være ønskelig med en slik «nøytral» formann, om ikke annet for å unngå mistanker om nasjonale preferanser, forekommer det at parten som er på «hjemmebane», ikke sjelden insisterer på en formann av samme nasjonalitet. Denne bestemmelsen gir derfor en nyttig avklaring, og den vil forhåpentligvis motvirke ørkesløse diskusjoner om en svensk eller dansk formann eksempelvis er i stand til å forstå og anvende norsk kontraktsrett. Nordisk nøytralitet bør imidlertid være tilstrekkelig i saker om norsk eller nordisk rett. For at hele voldgiftsretten skal ha relevant rettslig ekspertise, bør man i tvister som er regulert av nordisk rett, normalt unngå voldgiftsdommere som verken behersker nordisk rett eller nordiske språk. På denne måten unngår man også unødige oversettelser av bl.a. nordiske rettskilder.

Rules Art 8 ⁴⁶¹461. Bestemmelsen bygger i stor grad på UNCITRAL Arbitration Rules Art 10. gir nyttig veiledning for oppnevnelsen i voldgiftssaker med mer enn to parter. Dette er praktisk viktig bl.a. i tvister mellom rettighetshaver-grupper på norsk kontinentalsokkel, og også denne bestemmelsen tilstreber nasjonal nøytralitet, jf. Art 8 nr. 4.

I norsk og nordisk voldgift er det uvanlig at voldgiftsretten opererer med egne «oppdragsvilkår» med timepriser, ansvarsfraskrivelser etc. Hvilke salærkrav voldgiftsretten ser for seg, blir normalt først avklart etter at voldgiftsretten er etablert, typisk når voldgiftsretten i etterkant av planmøtet innkaller sikkerhet for sitt salær, jf. Guidelines Art 4. Ettersom mange voldgiftssaker forlikes etter at voldgiftsretten er etablert, har det imidlertid blitt nokså vanlig at voldgiftsretten betinger seg et visst «avbe-