utbyggeren hadde påtatt seg oppgaven som ansvarlig utførende og kontrollerende etter plan- og bygningsloven. Da ombyggingen var ferdig, avga boligbyggelaget en kontrollerklæring som bekreftet at det var foretatt kontroll med utførelsen, og at sluttkontrollen ikke hadde avdekket feil eller mangler ved fagområder som var til hinder for ferdigattest. Deretter ble leilighetene overdratt til et borettslag. Senere ble det avdekket vesentlige feil ved bygget, som påførte borettslaget et betydelig tap.

Utgangspunktet ble formulert som et spørsmål om boligbyggelaget pliktet å erstatte borettslagets tap etter den alminnelige regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningslovens § 2-1 (avsnitt 19). Det ble ikke ansett tvilsomt at boligbyggelaget hadde opptrådt uaktsomt ved utførelsen av kontrollen og utstedelsen av kontrollerklæring (avsnitt 23). Det springende punktet var om forsømmelsen utgjorde et rettsbrudd overfor borettslaget. Førstvoterende formulerte problemstillingen slik:

Etter en konkret vurdering konkluderte førstvoterende med at de offentligrettslige reglene tar «sikte på å beskytte også de private interessene knyttet til et bygg, herunder de interessene [borettslaget] gjør gjeldende i saken her» (avsnitt 30), og at «den ansvarlige etter plan- og bygningsloven i prinsippet – og på privatrettslige grunnlag – kan holdes erstatningsansvarlig for tredjemanns tap som følge av pliktbruddet» (avsnitt 34).

Den etterfølgende dommen HR-2017-1834-A (branncelle) gjaldt et lignende tilfelle, hvor den kontrollansvarlige for oppføring av en enebolig med separat hybelleilighet hadde gitt uriktige opplysninger om brannskille mellom hybelleiligheten og resten av huset. En senere kjøper av huset ble påført tap i form av utgifter til utbedring av den manglende brannsikringen. Førstvoterende tok utgangspunkt i at det ved Bori-dommen var avklart at «den ansvarlige etter plan- og bygningsloven kan ha erstatningsansvar for slike feil etter reglene om erstatning utenfor kontrakt» (avsnitt 36). Deretter fortsatte han: